Noen ganger er det naturen som minner oss på det vi allerede vet, men har glemt.
Jeg har tenkt mye på bevegelse i det siste. På hvordan alt levende beveger seg i sitt eget tempo. Som bølger som kommer og går – uten å tvile, uten å presse. De er der når de er der, og trekker seg tilbake når tiden er inne.
Det er noe dypt beroligende i det.
En påminnelse om at endring ikke trenger å være hard eller forhastet for å være ekte.
Når et nytt år begynner, kjenner mange på et ønske om å starte på nytt. Sette intensjoner. Skape bevegelse. Det kan være vakkert. Samtidig tror jeg vi ofte glemmer at det viktigste ikke er hvor fort vi går, men hvor vi går fra.
Yogaen inviterer oss nettopp hit.
Til å lytte. Til å lande i kroppen. Til å finne rytmen som allerede er der – under tankene, planene og forventningene.
Nye yogakurs starter neste uke, jeg gleder meg til oppstart og til å dele praksis i fellesskap igjen.
Du er hjertelig velkommen – enten du ønsker mykhet, styrke, stillhet eller en balanse mellom yin og yang.
Akkurat som du er.
Akkurat der du er.
Kanskje starten på dette året ikke handler om å bestemme mer,
men om å lytte litt bedre.
Til kroppen. Til pusten. Til livet slik det faktisk beveger seg.
Jeg gleder meg til å møtes på matten
