Desember er ikke bare én ting.
For mange er det en tid for varme, nærhet og forventning. Men for andre – kanskje for flere enn vi tror – er det en tid hvor kontrastene blir tydeligere.
Savn kjennes sterkere. Ensomhet blir mer synlig. Triggere og gamle mønstre våkner til liv.
Selv har jeg kjent på det. At desember ikke alltid glitrer like mye. At det går an å glede seg til jul og samtidig bære på noe tungt. At det å være menneske i møte med denne årstiden kan vekke både varme og sårbarhet på én gang.
Og det er helt greit!
Vi trenger ikke være «på topp» hele tiden. Vi trenger ikke leve opp til et bilde av en perfekt jul.
Det er nettopp her yogaen, meditasjonen og filosofien kommer inn som en myk støtte.
Ikke for å fikse alt. Men for å gi rom.
Yoga hjelper oss å lande – i kroppen, i pusten, i øyeblikket.
Meditasjon og stillhet minner oss på at alt vi kjenner er velkomment – også det uperfekte.
Og i yogafilosofien finner vi en påminnelse om ahimsa – ikke-vold – også i møte med oss selv. At vi kan være myke, rause og tålmodige med vårt eget indre landskap.
Så hvis du kjenner at desember er krevende – vit at du ikke er alene.
Kanskje det viktigste du kan gi deg selv denne julen, er rom til å være ekte. Å møte deg selv med vennlighet. Å finne små pustepauser – og velge nærvær fremfor krav.
Jeg sender varme tanker til deg, uansett hvor du er i deg selv akkurat nå.
Med omtanke,
Marie
