I flere år arbeidet jeg dobbelt – på dag og kveldstid og presset meg langt lenger enn det som var ansvarlig. Av frykt for det ukjente og om jeg ville overleve økonomisk hvis jeg sluttet i arbeid sto jeg i en slitsom og usunn arbeidshverdag. Det til tross for at jeg innerst inne var klar over at jeg gikk på akkord med meg selv.
Gjentatte gangen valgte jeg å lukke øynene for kroppens signaler og fortsatte og presse meg. 
Når man bevisst overser signalene som kroppen febrilsk sender ut over tid slår det til slutt ut i fysiske eller mentale sykdommer. Det resulterte i at jeg møtte veggen, ble fullstendig utbrent og alt føltes mørkt og tungt.
Yoga og takknemlighet
I dag er jeg takknemlig og innser at jeg trolig ikke hadde stoppet opp og lyttet inn om det ikke hadde endt slik. Det hjalp meg til å innse at jeg ikke kunne gå tilbake til min gamle hverdag. 
Jeg befant meg ved et veiskille hvor jeg måtte ta et valg, tørre å satse på og undervise yoga, pust og meditasjon på fulltid – det jeg brenner for og som gir meg positivt påfyll og energi. Tiden var kommet for å arbeide på en måte som helbredet meg og skape et liv jeg ikke trengte ferie fra. 
Med gjentatte nedstegninger har det vært en lang reise og jeg er enda ikke i mål. Men, jeg nærmer meg litt og litt mer for hver dag som går og jeg tør i større grad og stole på prosessen. 
Jeg er, jeg våger, jeg mestrer og jeg våger å tro at det jeg gjør er godt nok!
~ Mennesker trenger ikke bare noe å leve av, det er også viktig å ha noe å leve for!
Les mer om pust og pusteteknikk her:
Foto: Irene Sletvik
