Høsten har en egen stillhet med seg.
En langsomhet. En pustepause mellom det som var – og det som kommer.
Trærne slipper bladene sine uten motstand. De kjemper ikke imot forfallet, men lar naturens syklus få gå sin gang. Kanskje kan vi lære noe av det? At det også finnes skjønnhet i det å gi slipp. At vi ikke alltid trenger å holde fast i alt.
Høsten inviterer oss innover. Den roper ikke, men hvisker.
Den minner oss om at hvile ikke er latskap, men visdom.
Om at klarhet ikke kommer av å fylle på – men av å rydde plass.
Kanskje er det nå vi virkelig kan lytte –
til pusten vår, til kroppen, til det som skjer på innsiden.
Kanskje er det nå vi kan spørre oss selv:
Hva trenger jeg ikke ta med meg videre? Hva kan få falle, som bladene fra trærne?
På mine yogatimer er målet å skape rom for nettopp dette:
Å lande, å kjenne, å være.
Velkommen med på høstens siste kursrunde
Nye kursrunder starter 13 og 16. oktober 2025 og dere kan lese mer om dem på Facebook eller her:
Velkommen med på matten!
